UTFYLLANDE TRIVSELSLESNAD:
(frå boka "Urtehagen på knatten" av Annemarta Borgen, som pappa fann til meg)

"Samtlige skildringer av middelalderens, renessansens og også senere tiders sanitære forhold er mareritt-lesning. Det eneste middel de hadde til å bekjempe stanken rundt seg med, var bruken av motlukt, og krydderurtene og andre sterktduftende planter fikk en helt ny betydning.(...)
Krydderbukettene skrives det poetisk om. De var sammensatt av minst syv forskjellige krydderurter, og kvinnene satt med nesen begravet i dem under de lange gudstjenestene. Bakgrunnen for almen bruk av kirkebukett er alt annet enn poetisk.

Bare fattigfolk ble begravet på kirkegårdene. De som hadde råd til det bestilte og betalte i god til begravelsesplass under kirkegulvet eller i kirkeveggene, som stadig ble brutt opp for nye døde. Både for de levende og de døde var det tidens statussymbol. Forfedrenes råtnende stank slo mot deres levende etterkommere når de åpnet kirkedøren, og alt de stenket med lukte vann, strødde med krydderurter eller brente med einer, malurt eller annen røkelse, samlet seg bare til bedøvende, kvalmende tåke.
I pest-tider var det så vidt vegger og gulv ble lukket mellom begravelsene."