Fine minner! Fylt fisk og klippfiskbollar frå påska. Overeksponerte bestevenninner på hyttetur. Clapping music av Steve Reich framførd av Tor Haugerud og Kyrre Laastad i hagen til Jani.:: 15:25
::
Eg kjøpte superdeilig shampo i fast form og balsam i flytande form og fekk med ein prøve av ei dusjsåpa i fast form som får huda mi til å lukta deilig rose etter eg har vaska meg. Eigentleg likar eg ikkje å dusja, likar ikkje tanken på å vera våt og måtta tørka meg eller tanken på å skylla og skylla og skylla alt det der håret som aldri bir tomt for skum. Men ikkje no lenger. Eg driv gladeleg med reklame: LUSH. Dei har tilogmed ein etisk og økologisk filosofi, og då kan ein leva med at produktnamna er litt teite.:: 13:09
27.5.09
::
Den fyrste hausten eg budde i Trondheim og hadde eksamen ringte eg heim og var litt uroleg. Då kunne han far koma med nokre trøystande ord som eg gøymde i hjarta og sidan tek fram kvar gong eg har bruk for litt trøyst:
Gaor da, so gaor da. Og gaor da `kje, so gaor da og.
Det er kvelden før siste skriftlege eksamen i denne omgong. Ein praktisk eksamen, til saman 5 mappebidrag fordelt på 3 fag og 3 skriftlege eksamenar vil då vere overstått klokka 13. Eg kjem til å trenga ein klem!
I tillegg til dei gode orda frå far har eg også detta til trøyst: Nye knoppar på gardeniaen. Biletet er av førre knopp. Den sprang ut og blomstra av, men no kjem det nye. Og dagens røvarkjøp: 4 Indiana Jones-filmar + ein krystall hovudskalle for tilsaman 178 kroner.
PS. Eg skal snart legga ut biletet og.:: 19:10
15.5.09
::
Ut i min hage veks ingen blå bær, men eit plommetre som blømer. Åh, det blømer og blømer som om det trudde det var med på sjølvaste Hardangerbløminga. Inne har Gardenia i vinduskarmen ein knopp på bristepunktet. Kom hjärtats frøjd!
Me et frukost ute i sola,drikk kaffi og høyrer på Stian Carstensen sin fabelaktige nasjonalsong. So går me inn og set oss med eksamensarbeidet att.:: 12:32
13.5.09
::
Laleh og Raymond & Maria er blant dei som hjelper meg gjennom våren, den delen av våren eg treng hjelp til: skulevåren 2009. Vener og bekjende på rad og rekke står med nytrykte masteroppgåver i hendene og superstive skuldre, sjølv har eg berre dei stive skuldrene. Der får eg for å byrje på ny med blanke ark.
Eg angrar ikkje, berre på alt eg ikkje las før og at eg ikkje allereie har skrive ferdig. Og so vaskar eg senebetennelsen i varmt vatn, og prøver å trykka "lagre" med jamne mellomrom.:: 16:38
13.4.09
::
Etter påskeferien, når me kom heim til eit kaldt, roleg og litt skittent kollektiv føltes det godt å gå i gong med vårreingjering. Kjærasten tok kjøleskapet, eg tok badet. Der hadde nokon kjøpt inn vaskeserviettar til badet. Ein type til vindauge og glasflater, ein type til bad og kjøken. Den siste med sitronduft. Begge eingongs.
Det er deilig å ha vaska, og so utruleg lettvint å ikkje ha skitne klutar å måtta forhalde seg til etterpå. Men det er også flaut. Det er noko eg helst ikkje vil tenke på. Eit berg av søppel. Eit stort sett kvitt, men også grå og svartflekkete berg av eingongs vaskeklutar, med sitronduft, til bad. Det er veldig flaut. Det er eit komplisert reknestykkke å finna ut av om eg burde vere so flau som eg blir: for vil vaskemiddelet, varmvatnet og straumen som går med på å vaska fleirgongsklutane i lengda utgjere tap eller vinning for planeten og økosystemet i forhald til å bruka 2-5 eingongsklutar som går rett i bosset?
Eg vil gjerne gjere det eg kan, eg også, akkurat som Ingvill. Og hvis det kan hjelpa at eg bruker minst mogleg eingongs, so kan eg leva med det. Uansett kor lettvint det var i dag.:: 13:53
6.4.09
::
Klippfisken låg litt lenge i vatn, so dei ferdige klippfiskbollane vart nesten litt tamme i smaken. Litt meir krydder skal eg og ha med neste gong.
Når blir neste gong? Det blir kanskje i sommar? Då skal kjærast og eg låna leiligheit av tanto til pappa i Bergen. Ein lys og liten gammal dame-leiligheit med nips og balkong - i 9. etasje på sosialdemokratiske Landås. Dit, til balkongen, skal me invitera gode vener på klippfiskbollar ein laurdag ettermiddag. Tapas og øl - ei drykk som mest truleg aldri nokon har nytt på den balkongen før.
Her er det ikkje balkong, men terrasse. Det er berre kjærast og meg som er her, i heile det store huset til svigermor. Oss to - ein peis, eit par øl og ein haug med klippfiskbollar.
God påske!:: 17:27
23.3.09
::
I hate to write, but I love to have written. (Dorothy Parker):: 16:09
7.3.09
::
Dette lyt du bera
Dette lyt du bera; at du ikkje strakk til, at du var venglande fjør, ikkje oddtung pil i den sterke vinden.
Du kleiv ikkje bergi, rodde ikkje vatnet, fullførte ikkje bachelorgraden, Skreiv ikkje ROMANEN, som du, så lenge, hadde tenkt på.
Um du var snøa med snø, driven med dogg, slegen med regn, kunne du blitt inne. Renberg diskuterte bøker som sterkt, utforska sin eigen ståstad; du sat og strikka superenkle panneband.
Ein gong fær du, ender og gong, kliva bergi, ro vatnet, skriva boka, fullføra graden. Då får du sjå om ditt liv vert fullbyrda.:: 11:37
13.2.09
::
På kjøkenet tenker eg på kor deilig det er når det er ryddig. Eg drikk eit glas vatn som eg deler med potteplantene, dei treng det meir enn meg.
På badet tenker eg at eg burde vaska golvet, særleg når eg ser fotspora frå sko som har stått til tørk.
På rommet er det for kaldt eller for varmt. Det er ingen planter på rommet, berre pensum eg ikkje har lese og klede eg ikkje har vaska.
...and other forms of boredom, advertized as poetry.:: 18:18
10.2.09
::
Flyt: sonen mellom meistring og utfordring. Eg er i den sonen no, so eg klarar å konsentrera meg. "Jasså", tenker du kanskje sarkastisk, "er du så motivert at du skriv på bloggen du då?" Og ser sjølvsagt det poenget, men det er lov å ta pause i blant. Og no er det sol og vinterlys inn glaset og eg høyrer på svensk og super musikk og eg blir så veldig glad at eg måtte ta litt pause for å sei: Hurra for sola, for Laleh og for Raymond & Maria. Hurra for å endeleg få litt driv inn i denne møkkaoppgåva, hurra for FN sin barnekonvensjon, for ein pose rødbeter som skal bli suppa for 3 dagar og for at det er lysare kvar dag.:: 14:50
ISFiT skal låna kjærasten i 13 dagar. No sit han i buss på veg til Oslo, og derfrå skal han rett til Røros. Han er blant dei norske studentane som skal vise ei gruppe studentar frå ulike konfliktområde vegen til fred og vennskap gjennom dialog.
I går hadde me kjærastemiddag, og eg skulle eigentleg ha med bilete av kor fint ein kan dandere takawaysushi på eigne fat. Men eg trur bileta er på fotoapparatet som no er på veg til Oslo, so det får heller bli med berre tekst. Men de kan sjå det for dykk! Og so kan de vidare sjå for dykk at alle lampene er av og at bordet er opplyst av ni stearinlys. På den måten slepp ein nemleg å rydda so mykje rundt, og det er kjekt.:: 15:41
26.1.09
::
Snop og tomb raider: har eg fyrst begynt er det ingen veg tilbake. Once you pop, you cant stop.
PS! I dag var eg på ISFiT sitt programslepp. Du hildrande meg! Gled dykk til å sjekke her: www.isfit.org i morgon!:: 22:48