20.9.05

16.9.05

Aggi har laga blogg, og då blir det lenke. Aggi kom innom på kontoret her i stad for å gøyme ei kake i kjøleskapet vårt, men det var ikkje plass. Mari og eg sit på kontoret for å fikse litt småting. Mari fikser flybillettane for den skumlaste journalisten i landet, eg driv mental førebuing til å rydde ut av dei to hyllene mine. Det vil seie - hylla mi + hylla til Beate som eg gradvis har ekspropriert for å finna plass til permar og avisutklipp.

I morgon må me flytta ut. Då overtek UKA heile Huset, det deilige Samfundet blir til festfestfest i ein månad - men fyrst skal det byggast i to veker! Vakre Samfundetrom skal byggast om til teaterscener (Biblioteket), kombinert teater- og konsertscene (Storsalen og Knaus) og alle UKEfunkar gler seg. Då kjem SaSp og Event for å bu på kontoret vårt, difor må eg rydde.

9.9.05

Dagen i dag er god so langt, eg er vaken sjølv om klokka er berre kvart på ni. Eg drikk kaffi på SITO, kafeen på uni. Kaffien er vanlegvis beisk som rottegift, men dei første kannene som blir trakta so tidleg ganske gode. Ganske vanleg kaffi. Som UKEfunk får eg den dessutan for kroner 3. No les eg nyhende på nett - eg ELSKAR lille frøken Mac - og tek den store kunnskapstesten til Aftenposten. Eg var to poeng frå å kvalifisere, eg antar det var sport og romfartsspørsmålet som felte meg.

Eg skal lese rapport frå NUPI seinare, etter eg har vore på spanskforelesning og handla kjolestoff og mønster med Mari. Det er Mari som skal kjøpe stoff, eg har. Kjersti kjøpte vakkert blått kinastoff til meg, og eg skal sy kjole som gjer meg like deilig som Anna frå Tekken 3. Litt mindre utringing kanskje, litt mindre splitt - ja, og vanleg kropp, ikkje playstationkropp. Men like deilig.

7.9.05

Laurdag debuterte eg som ordstyrar i ein politisk debatt. Sundag prata eg på gudsteneste i Nidarosdomen. Måndag såg eg Ringenes herre: Atter ein konge, i går var eg hjå kjersti og såg fem episodar av ein serie som ingen kan tru at eg ikkje har sett før, ein serie som handlar om ei dame i new york og veninnene hennar. Ingen av dei har kjærast, men dei bedriver mykje samkvem med menn. Eg skriv ikkje namnet på serien, for eg er skeptisk til googling. Herregud, eg skriv meir om serien enn om dette: å prate i Nidarosdomen! Det har ein grunn: å ligge slakk i ein sofa med ei venninne og ete smash, det fins, det er vanleg.
Men å stå ved gullalteret å høyre si eiga stemme RUNGE i det store, vakre rommet: det fins nesten ikkje, det er aldeles ikkje vanleg. Eg vart så liten så liten, og turde nesten ikkje prate med den vanlege sjølvsikkerheita. Eg liker bileta til Håkon Bleken utruleg godt, og er ikkje einig med den ganske krasse kritikken og voldsomme diskusjonen i media over sommaren. Hadde eg orka skulle eg leita fram nokre lenker til diskusjonen - dersom nokon er veldig interessert får dei melda frå!

No skal eg på Samfundet og snakka meir om Samfundet. Det er stort sett det eg gjer for tida: snakka om Samfundet. (eg elsker det)