28.7.04

JohnOlav, min gode, gode ven kan køyra den store kofferten min opp te Trondheim i bilen sin. E du klar øve ka da betyr? Da betyr at eg får mykje mindre å drassa på når eg skal reisa i måro.

Eg spele Luring, Odd, du veit, inn på ein kassett, og nett no når eg skriv detta so synge han: "Alt for mange lause ting", og da e nett so da e alle klea og arka og greiene i stova han syng om, alle tinga som skal ned i sekk eller koffert og fraktast te Trondheim, der eg bur.

Da e sol og fint, men eg e inne. Eg har på meg dångribuksa te Heine, bror min, utan å kle den særleg godt. Litt sid i rævo kanskje. Eg har tatt meg ei øl for ikkje å bli stressa over pakkinga. (neida, da va berre fordi eg hadde lyst på). Været e so fint, men eg må pakka, for eg reise i kveld.

Eg reise i kveld, eg reise i kveld. Skogane synge bakom, fjordn e blank. Eg reise no.

25.7.04

Bursdag er kjekt, kjempekjekt. Hurra. Eg er trøytt og glad. Festen var bra. Da  va fint på jobb i dag. Eg har fått fri på tysdag og skal på fjelltur. Da ska eg te helgo og. Ting ser bra ut.  Eg er veldig glad. Om ei veke er eg attende i Trondheim. Raske, raske ferien. "Ferien". Åh, sukk.

Hurra for Gudrun og Tarjei!


24.7.04

Me spelar ikkje gitarar! Me spelar ikkje gitarar!  Me speler ikkje gitarar! Me speler ikkje gitarar?

Musikken er høg og hælane mine er høge, og dei trampar med bassen. Eg skulle ynskje eg stolt kunne presentere dykk biletet av den fantastiske kaka eg lagar. Den er som eit kunstverk. Eg skal skrive meir om kva type kunstverk ved eit seinare tidspunkt, men den er absolutt dekadent. Dekakedent, HAH! Men det kan eg ikkje, med mindre de kjem på besøk, på festen.
Pappa kom frå besto og besten i Hardanger med ein stor kasse moreller og eit bakstetrau jordbær. Håhåhå! Eg og syster har rensa jordbær på terassen medan far laga god middag og mor bursdagskake. Det er siste kvelden familien er heime alle, siste i sommar og siste på uvisst lang tid. Hausten? Eller jul?

Bursdagskaka er til meg. Eg skal feira den store dagen, den andre i livet som består av to heilt like siffer i morgon. Med kake og folk! Nokon i nærleiken av Eikelandsosen, Fusa må gjerne stikke innom, velkomen velkomen velkomen!

Lydsporet til kvelden er Øyonn Myren og den litt meir kjende Odd Nordstoga; Nivelkinn. Ei fin plata frå den tid Odd`n ikkje va fullt so kjend som no. Eg kjøpte den til mor og far då eg var i byn no sist. Sio dei betaler husleigo mi i sommar då, takk og takk!

19.7.04

Eg les Vreng!, adbusters sitt magasin. Eg høyrer på  Johndoe, drikk kaffe. Eg er kvalm, og har vondt i magen, men nektar å ta piller. "Det fins ikke piller mot møkkete vann", dessutan er eg MOT å ta piller mot alt mogleg som kjem og går over. Nokre gongar trur eg pillene er farlegare enn å la være å ta dei. Dei tek ikkje vekk det vonde, du berre merkar ikkje at det er vondt lenger.

Snart skal eg på jobb. Jobben eg får betalt for, der eg går no og då, når eg må, men der det alltid er nokon andre som og får betalt for å vera der - og jobben er livet til dei som bur der, som er der alltid. Me går rundt og kontrollerer at det er lettare å leve, gjennom rutiner og hjelp. Når eg tenkjer på det på denne måten er det so utenkjeleg.
 
SMAKERRARTSMAKERASFALTSMAK!
 
Nei, no må eg bli glad, sjølv om det regnar. Ordna glad: god idè, ooooooh-ooooaaaoooh-refreng.  Engasjement: dårleg ord, bra ting.   Bilete til lyst og glede. Hugs, eg var der.

17.7.04

For nokre dagar sidan klinte eg med David Bowie. Det var på medan han spelte ein liten konsert for berre nokre få, rett før han skulle spele den store konserten. Eg hadde ikkje billett, men fekk høyre på då fyrst, eigentleg skulle eg berre rett gjennom rommet for å finne nokon andre. Medan han spela "Ziggy Stardust" strekte han ut armen og strauk meg over andletet, so lente han seg fram og svevde mot meg og kysste meg.

11.7.04

HAHA! Det er ein rosa vegg eg ser paa, med gullmaling überstrichen. Daa eg kom til Berlin var eg braatt blitt so daarleg i tysk. I München gjekk det bra, eg hadde ordentlege samtalar og fekk det til heilt flytande.

Men her gaar det so daarleg! Eg skjönar ingenting. Eg er litt sliten her eg sit. Byen er so forferdeleg stor. I dag har eg vore i Treptower Park med Espen, kompis som eg bur hjaa, og i det jödiske museumet aleine etterpaa.

BLabla, turistbla! Fire kroner for ein halvtime internet, det er ikkje verst?

No er eg svolten. Dersom eg freistar aa skrive kröllalfa med den vanlege tasten ser det slik ut:². Kröllalfa göymer seg nemleg bak q i tyskland. AH, desse kulturskilnader!

3.7.04

No er eg i München. Det er varmt. Det er folksamt, men eg er her aleine. Det er heilt greit, og litt spanande. Folk er supergreie og superhjelpsame.

I gaar var eg paa Holledau Open Air Festival. Det var ein särs sjarmerande festival. Eg drog dit paa grunn av Nina Hagen, eine og aleine. Noko som frambrakte litt imponerte, men vantru smil paa andleta til dei eg sa det til. Vesle jenta - aleine fraa Noreg paa grunn av NINA HAGEN? Rart. Men töft.
So fekk koma backstage, daa, og staa der aa venta paa at NINA skulle dra. Og naar ho drog, daa fekk eg autograf og veksla so vidt nokre ord.

Det du nett las no er berre ord paa ein dataskjerm, det er i grunnen ikkje so tydeleg:
HERREGUD, eg har truffe Nina Hagen! NINA HAGEN! Herregud! Ord blir knappe. HAHAAA!!