29.3.06


Det er snart duka for årets stor-store fæst på Studentersamfundet. Den rosa & svarte buksedressen er på plass i hylla mi. Koring & dansesteg vert innøvd rundt meg.

Gudene skal vite at du aldri blir en OOO OAPPAPP OOOO OOAPAPAP

22.3.06

You could be my unintended choice to live my life extended.

Det er noko merkeleg på gong i hovudet mitt! Kvar einaste kveld, litt utpå kvelden og særleg etter travle dagar skjer det same: den same songen kjem snikande, og brått finn eg meg sjølv nynnande på den. Songen er "Unintended" av Muse. Det er ein fin song, eg liker den godt, men likevel er det litt rart å ha den tilbakevendande på denne måten.

17.3.06


Det er mogleg mange av dykk lurer på kva eg skal gjera til hausten. Eg får spørsmålet relativt ofte, so difor presenterer eg her dei ulike scenaria over korleis det komande året i livet mitt kan sjå ut:

PLAN FOR LIFE:

1. Gjera ferdig tysk. Moglegeins Humanister i Praksis. Kanskje italiensk for å fylla på. Dette vil jo opna for å fortsetja eit engasjement på Samfundet, fortrinnsvis eit litt mindre ansvarleg enn no. Etter eit semester med dette må eg velga noko nytt, eventuelt eg kan flytta til Bergen, ein tanke eg ikkje er heilt framand for.
2. Lærarhøgskulen, her i Trondheim. Dette opner for same moglegheiter som skissert ovanfor. I tillegg slepp eg å flytta, og det er alltid greit. Flytting er sress, og eg føler meg ikkje heilt ferdig med Trondheim. Men dersom eg får lyst kan det jo henda eg kan søka overflytning til Bergen etter eit år.
3. Kulturprosjektsledelse, Lillehammer. Dette høyres ut som eit fabelaktig spanande fag. Men faktorane som tel positivt i forslag 1 og 2 fell vekk her, og gjer at eg er litt skeptisk.
4. Kaospilot i Danmark. Same som over.
5. Jobba eit semester, og til våren: praktikantkurs nynorsk mediesenter. Same som over, i tillegg til at dette er litt meir usikkert. Det er jo so, at etter snart 4 år på universitetet byrjer behovet for ei ordentleg utdanning å melda seg. Det er grenser for kor tungt ein god og fyldig engasjements-CV kan vege opp!

Og om nokon lurer på korleis eg ser ut når eg lurer på desse tinga, kan dåke sjå over. Omlag slik.

14.3.06

Ein gong las eg ei bok som heitte "Hjemme er der hvor hjertet er". Og kvar er hjartet? I handa? Eg veit i alle fall at det er litt i Fusa, og ganske mykje på Samfundet. Men i Ilevollen 3D er eg meir usikker. Der søv eg, og rotar noko forskrekkeleg på rommet mitt. I går tok eg Tidenes Oppvask medan eg høyrde på radio. Det var i grunnen fint, oppvask har ein fin meditativ effekt, særleg i kombinasjon med Dagsnytt Atten.

10.3.06

Medan eg skriv høyrer eg meg sjølv på radioen. Knis. Det blir presentert som ei glad-sak og at eg er superglad for og einig i dette forslaget; studiepoeng for frivillig engasjement. Men eg er ikkje ubetinga einig.

Det er flott at universitet og høgskule kan vise i praksis at dei set pris på frivilligheitskulturen. No kjenner eg mest til Trondheim, men her er det ikkje måte på kor mange godord me får. Dette skulle for øvrig berre mangla, for Samfundet, UKA, ISFiT, NTNUI og med meir er ein enormt viktig del av student-Trondheim. Men eg trur ikkje måten dei skisserer det på, med 10 studiepoeng for verv/praksis i frivillig arbeid bakt inn i ein bachelorgrad er måten å gjere det på. På denne måten blir berre dei som har ein hobby som samsvarar med utdanninga belønna, og ikkje dei som vel å drive med noko heilt anna enn studia. Ein mediestudent som skriv i studentavisa vil få desse poenga, men ei sivilingeniørspire vil ikkje få noko att for å vere med i studentteateret. Vidare lurer eg på kven som skal vurdere kriteria for å få desse poenga? Går det på mengden ansvar? Tid brukt?

Ledelse i Praksis er eit fag NTNU har tilbydd studentar med tunge verv i Samfundet, UKA og ISFiT dei siste åra. No er faget lagt ned, men me vonar voldsomt å få det tilbake. Dette er eit ledelsesfag der ein følger relevante førelesningar og skriv øvingar basert på pensum samt eigne leiarrøynsler. I tillegg til å gje ei verdifull avlasting på studieprogresjonen slik at ein kan forsetje det gode vennskap med lånekassen og samstundes bruke tid på vervet sitt er også dette faget verdifullt for organisasjonane. Faget er lærerikt og nyttig og kan slik bidra til kompetanseheving i det at leiarane ikkje treng å lære alt på intuisjon eller ved varierande kompetanseoverføring.

Eg tek sjølvkritikk for lange setningar.

6.3.06

Reportasjen i Typisk norsk i går, den som handlar om italienske svartmetall-rockarar som lærer seg norsk for å synge "det svarte hjertets apokalyptiske ensomhet" eller liknande, den gjer meg glad. Tanken på å analysere den førre setninga gjer meg litt glad og - ei skikkeleg lang setning med mange ord, men likevel få ledd. Riktig, riktig kjekt er det å tenkje på.

Men å rekne med potensar eller teikne imaginære tal på ei tallinje! Det er vanskelegare enn eg trudde å kome inn i. Eg gremmer meg, og går for å drikke kaffi.