23.7.09


KOMLER

Potetene kan gjedna ve store. Da går greiare å skrella store enn dei små, da e bale. Ein skal mala potetena, og då e da greitt med kvern, for da e bale å raspa dei for hand. So blandar ein i helvta byggmmjøl (eller grynmjøl so da heitte før, da e vel da sama)og helvta kveitemjøl. Da kjem an på potetena. Hvis potetena e turre trengs da ikkje so mykje mjøl. Hvis dei e heilt nye kan da bli veldig mykje veska, og då vert dei lause. Då kanskje da e rao å ta vekk noko av safta frå dei, so du slepp å ha so mykj mjøl at dei blir harde med ein gong. Litevetta havregryn kan ein ha i, småe, dei tek i seg litt av safta. Og so e da nett so litt godt med ein bit kålrabi, malt den og. Ein kan og ha i litevetta salt.

Svineknoken kokar ein fyst, da treng lengre tid. Før, når ein hadde slakta sauena, var da ryggstykket so vart røykt og salta og kokt, og då hadde ein komler dagen etter og kokte dei i krafto etter fårekjøtet. Men no e da lika greit med svineknoke. Hvis han er lite salt kan ein ha litt salt i kokevatnet til komlene. Når knoken er ferdig og komlene skal kokast kan ein hella av noko av krafta etter knoken i ein større kjele, og heller halda knoken varm i kjelen der han var. Noko av krafta kan ein også koka kålrabi i. Komlene kan og koka i krafta frå pinnakjøt. Komlene bør ikkje fosskoka,for då e da so snart te å stivna litevetta og då kokar da vekk. Dei skal meir so trekka i ein halvtime. Hvis ein ikkje veit om komlena e faste nok kan ein fyst prøva med ei lito ei i vatnet, då ser ein om da heng saman.


Da e lurt å laga so ein har te to måltid. So treng ein ikkje eta da nesta dagen, men dagen itte. Då kan ein steika på panna i lag med flesk, og ha sirup på.

Sa Besto mi te meg. Eg spurde og grov, og prøvde å notera for meg sjølv so eg skulle hugsa alt. Biletet er eit illustrasjonsfoto frå guugle, men da ser ut om lag so da ska, komplett med surmjølk i glaset og flesk med feitt på sio. Da einaste e kålrabistappa, da bryr me oss ikkje med hjå oss.

Ingen kommentarer: