SJUR SKRIV OM LIKESTILLING


”Likestiling for meg er (……..) muligheten til å oppføre meg innenfor rimelighetens grenser MANNETE, uten å bli sett på som en levning fra urtiden.”

Sjur ynskjer å verte forstått, ynskjer at hans behov som mann skal aksepterast og respekterast. Men sjølv er han ikkje mykje interessert i å akseptere å forstå kvinnene sine behov.

”Kvinnen vil at mannen skal forstå hvordan dette får henne til å føle. Hva hans manglende tiltro gjør med hennes selvfølelse. Dagens menn skal læres opp til å forstå. Mens jeg liker å løse problemet. Get on with it. Gjøre noe nytt. Dveling KJEDER meg...Mnngh!”

Og om kvinnene likevel løyser saker på kvinnemåtar, då er det vås. Og mannen reagerer på mannens vis:

”… blir jeg forbannet av alt våset jeg må sitte og høre på før man kan bestemme seg for noe.”

Kanskje ynskjer Sjur seg attende til femtitalet? Dette er ikkje skriveri om likestilling. Det er pisspreik.

” Jeg ønsker meg kvinner som anerkjenner vår kamp, og slikker våre bakfulle sår. (Ikke bokstavelig talt.) Gir oss en kald klut så vi kan komme oss etter gårsdagens kamp. Gir oss suppe og steller vår feber...”