Internett er ein tidstjuv. Internettet kan sluke gode minutt og gjere dei til alt for lange timar slik at det berre er verkande auge og ei kjensle av å ha sløst med noko viktig igjen.

Men internett kan og vera utruleg fint:

Nokon har gjenoppstått Olav H Hauge på twitter. 
Nokon legg ut vakre og fristande bilete av hytter og skjul. 
Nokon er gode til å snakka med born.
Nokon er so fargerik at dei nesten er best i små dosar. 
Nokon lever det enkle livet. 
Nokon siglar. 



Nokon bruker bloggen sin sjeldan, men mest for seg sjølv. 

Det gjer ikkje noko at det er snø,

for det er lyst og.

Og lyset er det viktigaste.