Slik er det: eg kjenner meg tung og sløv, eg får ingenting gjort. Eg har lyst til å springa langt, helst i ein skog. Eller sykle tusen mil. Men istaden legg eg meg på ein sofa, og det kjennes ganske bra det og (nett i augeblinken), men eg kunne nesten grina når eg tenkjer på all grammatikk eg ikkje kan, eller kor dårlege oppgåvene eg skriv er. Eg veit ikkje om eg ligg so dårleg an som det kjennes ut, men det kjennes ikke bra.
Eg har fått
UKAjobb, som av-og påkledar til
revyen. I dag har me fordelt skift mellom oss, og eg er godt nøgd med dagane eg skal jobbe. Eg får fri til
Turboneger og alle andre dagane eg helst ikkje ville jobbe. Det skal bli bra, bra, bra!
Og den største vona er denne: presset under uka, alle dagane eg kjem til å vere oppteken, vil tvinge meg til å strukturere, eg vil få ting gjort, og intensiv lesing vil vere fruktbar. Det er vona.